Skjønt Bitcoin er en av de eldste kryptovalutaene, samt den mest kjente, finnes det i dag adskillige andre på markedet som Ethereum, Stellar Lumen, og den meme-inspirerte Dogecoin.
Noen av disse svinger voldsomt i verdi, men andres svingninger dreier seg om kroner og ører. Det kan likevel være verdt det å investere i en kryptovaluta etter å ha satt seg inn i de forskjellige og funnet en man føler passer. Adrenalinen suser gjennom systemet når man sjekker dagens valutakurs, og hvis man miner kryptovaluta selv kan det være spennende å logge på og se hvor mange man har tjent siden sist. Om du er ny til kryptovaluta er der også en god idé å lese opp på ‘hva’ og ‘hvordan’ene som hører til de forskjellige, og undersøke reglene som omhandler disse i landet du bor i.
En av de første tingene du må gjøre er å finne ut om du vil samle på disse fordi det er interessant, fordi du skal bruke dem til transaksjoner av den mer anonyme varianten, eller fordi du håper på å tjene store penger.
Anskaffelse gjennom “mining”
Skjønt man kan få diverse kryptovalutaer gjennom kjøp og salg, kan man også tjene dem selv ved å mine dem. Mining går ut på at man kjører et dataprogram som behandler blokk-kjeden. Dette vil si at programmet registrerer og godkjenner betalinger som ligger i kø, og du blir belønnet ved å få en porsjon av den valgte valutaen. En “blokk”, som er en porsjon av transaksjoner som skal behandles, utløser en belønning når den er ferdigbehandlet. Beløpet du mottar avhenger av belønningen som er fastsatt for valutaen, og forskjellige valutaer har også forskjellig behandlingstid på blokkene. Noen valutaer krever en god del maskinkraft for å mine effektivt, mens andre kan mines med en telefonapp eller ved å kjøre crowdsourcing-programmer eller “folding” på din PC mens den er i hvilemodus.
Oppbevaring
Mens tradisjonelle pengesummer oppbevares i en fysisk pengebok eller som et fastsatt tall i nettbanken, oppbevares kryptovaluta i en digital pengebok, som deles opp i 3 kategorier:
1. Hardware pengebok
Hardware betyr fysisk elektronikk, og disse pengebøkene ligner typisk en USB-pinne eller minnepinne, som det heter på folkemunne. De har et internt program som ofte krever et passord. Det fine ved disse er at de holder valutaen trygg fra hackerangrep; men til gjengjeld har du et problem hvis du glemmer passordet eller mister minnepinnen.
2. Tredjeparts pengebok
Disse har en ekstern vert som en hjemmeside eller en app. Du bruker disse ved å lage deg et brukernavn og passord, og det er en fin måte å sikre deg du ikke mister din valuta hvis du skulle glemme din påloggings-informasjon eller miste minnepinnen. Disse har visse begrensninger på funksjonene for å gjøre bruken enklere, men er en flott mulighet om din hovedinteresse går ut på kjøp og salg.
3. Uavhengige pengebøker
Uavhengige pengebøker avhenger ikke av en ekstern vert, og har et hav av muligheter for håndtering av kryptovaluta. Mens du i likhet med tredjeparts-pengebøkene lager deg en passordbeskyttet profil, har du her selv ansvaret for å huske passordet.
Skatt
Man skulle kanskje ikke tro det, men kryptovaluta er skattepliktig. Du skal melde om tap, inntjening og beregnet formue på kryptovalutaer som Ethereum og Bitcoin i Norge. Formuen kan være vanskelig å beregne, men i følge skatteetaten regnes formuen som den samlede verdi av din beholdning når du oppgjør skatt; omvendt blir beregning av gevinst eller tap basert på valutakursen på den bestemte enheten av kryptovaluta ved kjøp sammenlignet med salg.
Det finnes hundrevis av nettsider som kan opplyse deg om valutakurser, og også adskillige nettsider med instruksjoner i mining, oppbevaring, og handel av kryptovalutaene. De har også alle offisielle nettsider, og flere av dem har diskusjonsforummer slik at brukere kan rådgi hverandre. Kast deg ut i det hvis du tør, og husk på å holde hodet kaldt.